Viktige kjennetegn på funkisboliger

Funksjonalismen gjorde absolutt sitt inntog i Skandinavia og resten av verden på 1930-tallet. Egentlig så sprang ideen om funksjonalisme ut av ideen om å skrelle av alt som var overflødig i boligene og skape smarte og funksjonelle boliger som kunne huse mange mennesker på en gang. Kjernen i funksjonalisme var nemlig å skape gode rom som hegnet om det sosiale fellesskapet.

Det som kjennetegner funkisboliger i dag er minimalismen og de geometriske enkle formene. Mange av dem blir gjerne også utstyrt med flatt tak og maksimal utnyttelse av rommene innvendig, i tillegg til en takterrasse. De aller beste arkitektene klarer å utforme boligene på en sånn måte at alle rommene virker større enn de er, og legger til store vinduer som et viktig element.

Ledende funksjonalister

Det var den Sveitsisk-Franske arkitekten Le Corbusier som var en av foregangspersonene. Materialene som den gang kom for fullt og fikk i gang en ny kreativ kraft hos arkitektene var glass, stål og betong i skjønn forening. Le Corbusier var en stor kunstner som utfoldet seg arkitektonisk og skapte poetiske og fremfor alt estetiske boliger. Stikkordene her er lekenhet og kreativitet.

Mies van der Rohe derimot var en Tysk funksjonalist, og han var en av de som skapte rene flater og minimalisme. Mies van der Rohe fulgte den Tyske retningen og skapte rom som var strengere formmessig, og som fløt over i hverandre uten klare grenser. Vi kan si at Le Corbusier og Mies van der Rohe var ytterpunkter samtidig som de var foregangsmenn for retningen.

Funksjonalisme her hjemme i Norge

Etter Stockholms-utstillingen i 1930 så kom funksjonalismen inn for fullt i Norge. Faktisk var den aller første bygningen som ble skapt i funkisstil her hjemme Skansen restaurant. Denne bygningen var da den første i sitt slag, og ble bygget allerede i 1927 av arkitekten Lars Backer. Arkitekten Ove Korsmo fikk stor betydning, og det samme fikk Ove Bang, som ledet an retningen.

Andre viktige arkitekter innenfor funksjonalismen er Emil Moestue og Fridtjof Reppen. Alle utfoldet seg kreativt og var meget nyskapende. De dro ofte til utlandet og fikk impulser der, og brukte så disse elementene som inspirasjon for å skape de beste og flotteste funkisboligene som Skandinavia hadde sett. Arne Korsmo fikk særlig betydning for unge arkitekter siden han var professor i arkitektur på NTNU.

Eksempler på funkisboliger i Norge

Det finnes massevis av funkisboliger i Norge. En av funkisbyggene er Ekeberg-restauranten i Oslo, som ble ferdigstilt i 1929. Denne restauranten er et særdeles godt eksempel på funksjonalisme, siden vi finner organiske former i skjønn forening med store vinduer som slipper mye lys inn og gir en ekstra dimensjon til selve bygget. Ekeberg-restauranten har hatt mange ulike eiere, og vært et populært samlingspunkt.

Et annet eksempel på funkisbolig er Sundt varemagasin som ligger i Bergen sentrum. Denne bygningen som er skapt i 1938 skal kunne huse mange kjøpelystne, og arkitekten bak er Per Grieg. Sundt varemagasin er bygget i funksjonalisme med rene linjer. Per Grieg dro til Holland og andre byer i Europa for å få inspirasjon og nye impulser før han begynte byggingen.

Kalmarhuset i Bergen

Kalmarhuset ble bygget i 1936 av den kjente arkitekten Leif Grung. Dette bygget var et av Bergens beste eksempler på funksjonalisme. Stikkord her er betong og glass i skjønn harmoni, med vinduer som organisk fungerer som bånd og omkranser hele Kalmarhuset. Arkitekten delte bygget i to; én del til kontorer og én del til forretning. Det er gjort en del ombygging, men eksteriøret er fortsatt intakt.

Oppsummering av funkisstilen i Norge

Som vi har sett ovenfor er det mange kjennetegn på funksjonalismen i Norge. Funksjonalisme gjør et stort brudd med tidligere stilretninger, og arkitektene benytter seg nå av materialer som glass, stål og betong i harmoni for å skape boliger både for privatpersoner, samt store herskapsvillaer. Stilen kjennetegnes ofte av rene og organiske linjer, en minimalistisk byggestil og smarte og funksjonelle løsninger som skapte et moderne uttrykk.